LEDET UTREDNINGEN: Prorektor ved Høgskolen i Akershus, Olgunn Ransedokken, har ledet utredningsarbeidet omkring styring og ledelse på faktultets- og instituttnivå. (Foto: Jan Eriksen)

Utredningsgruppa for styring og ledelse i forbindelse med den planlagte fusjonen HiO-HiAk overleverte i går sin rapport med anbefalinger for hvordan ledelsen av den nye, sammenslåtte høgskolen bør bli på faktultets- og instituttnivå ved institusjonen. 

Bredt tilfang av ledelses-spørsmål

Gruppa har drøftet spørsmål knyttet til ledelsesmodell, rektruttering, styringsorganer, ledelse av studieområder, forskning, internasjonaliseringsarbeid, styring og ledelse av eventuelle sentra og ledelse av campus.

Anbefalingene er oppsummert i følgende punkter:

• Enhetlig ledelse avfaktulteter, med tilsatt dekan som øverste vitenskapelige og administrative leder
• Et styringsorgan på fakultetsnivå (fakultetsstyre), medni eller 11 medlemmer, avhengig av fakultetets størrelse, og ekstern styreleder, oppnevnt av høgskolestyret
• En egenleder for den administrative virksomheten på fakultetet, denne rapporterer til dekan
• En tilsatt prodekan med ansvar for spesielle funksjoner, som forskning og utvikling (FoU) og/eller internasjonalisering, samt med stedfortrederansvar for dekan
• Tilsatte ledere med enhetlig lederansvar for instituttene
• På større institutter kan høgskolestyret opprette egne instituttråd, uten formell beslutningsmyndighet

Utredningsgruppa anbefaler også at det på institutter med flere utdanninger/ programområder kan opprettes stillinger som programleder. FoU-ledelsen på fakultetet legges til dekanatet, og det utnevnes egne FoU-ledere på instituttene.  

Rapport uten store bomber

- Her er kanskje ikke noen store bomber. Vi har lagt oss på en løsning som tar opp i seg viktige trekk ved dagens to institusjoner, dessuten at det synes som å gå i retning av en modell med fire, store fakulteter. Flere av disse vil alene bli større enn dagens HiAk. Det setter høye krav om profesjonalitet både til ledelse og administrasjon, og til ansattes mulighet for involvering og medinnflytelse, sier prorektor ved Høgskolen i Akershus, Olgunn Ransedokken. Hun har ledet utredningsgruppa for styring og ledelse.

Ransedokken håper at rapporten blir brukt som nødvendig støttelitteratur til utredningen omkring faglig ledelse, som kommer parallelt, og vise versa. - Antallet og sammensettingen av fakultetene og plasseringen av de enkelte instituttene i disse, er det springende punktet også for spørsmål om styring og ledelse. Dessuten ligger det et spørsmål om antall og plassering av sentre, og hvordan disse skal styres og ledes. Vi har valgt å belyse dette, og håper en nærmere avklaring kan komme som følge av høringen, sier hun.

Fakultetsstyrer med delegert myndighet

Utredningsgruppa anbefaler at det på hvert av faktultene i den nye, sammenslåtte høgskolen opprettes et faktultetsstyre med ni medlemmer. Styre, og ikke råd, vil si at organet skal ha reell beslutningsmyndighet.

- Vi har ikke diskutert i detalj hvilke saker fakultetsstyret skal kunne behandle. Universitets- og høgskoleloven har bestemmelser for hvilke type saker som kan delegeres fra høgskolestyret, disse må selvfølgelig følges. Det ligger også en åpenbar begrensning i at også den nye høgskolen vil ha ett organisasjonsnummer, og at alle forhold og avtaler med eksterne parter formelt ligger på institusjonsnivå. Vår anbefaling bygger på de erfaringene som er gjort på avdelingsnivå, både på HiO og HiAk, der avdelingsstyrer har vært viktige for ansattes involvering og medinnflytelse i de ulike prosessene, eksempelvis i budsjettdiskusjoner. Vi har også lagt vekt på at universitetene, med unntak av UMB, har faktultetsstyrer, sier Ransedokken.

Instittuttråd uten reell myndighet

På instituttnivå går utredningsgruppa derimot inn for et rådgivende organ, dersom instituttets størrelse gjør det hensiktsmessig/ønskelig. Et eget styre her ville medføre at institusjonen får tre styringsnivåer, noe gruppa mener vil være for ressurskrevende, og at det kan skape unødvendig byråkrati. Tre beslutningsnivåer, hvert med kompetent saksforberedelse, vil gi en tungrodd organisasjon, med lange beslutningslinjer, frykter gruppa. I stedet anbefales det at det enkelte fakultetet kan åpne for et rådsorgan ved de store instituttene. Dette rådsorganet kan ha en rådgivende funksjon i forhold til instituttlederen.

- Igjen har vi lagt vekt på mulighetene for involvering. Foruten demokratihensynet, er slik involvering også viktig med hensyn til kulturbygging, og derigjennom utvikling av godt arbeidsmiljø og god ledelse, sier Olgunn Ransedokken.

Høring til ut oktober

Rapporten fra utredningsgruppa for styring og ledelse skal sammen med tilsvarende rapporter om faglig organisering og etterutdanning og oppdragsvirksomhet ut på intern høring, med høringsfrist 31. oktober. Beslutning vil skje i styremøter ved de to høgskolene 9. desember.

Med seg i utredningsarbeidet har Ransedokken hatt dekan Knut Patrick Hanevik, HiO, dekan Unni Henriksbø, HiAk, avdelingsdirektør Heidrun Hole, HiO, spesialrådgiver Tor-Inge Dovland, HiAk, studieleder Nina Bugge Rigault, HiO og kontorsjef Live Pedersen, HiO. Som organisasjonsrepresentanter har Anne Reidun Dahl, HiAk og Unni Knutstad, HiO, deltatt. Studentrepresentanter har vært Silia Naas Heim, HiAk og Knut Mellingsæter Sørensen, HiO. Rune Grimnes, HiO og Tor-Inge Dovland, HiAk, har vært sekretærer.

- Det har vært en morsom jobb å lede denne gruppa. Gruppa har arbeidet sammen på et saklig grunnlag, med konstruktive og gode ordskifter, og studentene har deltatt aktivt  med verdifulle bidrag i diskusjonene, sier Olgunn Ransedokken.

Høring om hovedspørsmål 

I høringsbrevet som vil følge rapporten når denne nå sendes ut i to høgskolene, heter det at høringsinstansene forventes å uttale seg om hovedspørsmålene i utredningen.

Dette inkluderer blant annet:

• Forslaget om enhetlig ledelse på fakultetsnivå og instituttnivå
• Behovet for fakultetsstyre ved hvert fakultet og antall medlemmer i et slikt styre
• Forslaget om at det tilsettes en overordnet administrativ leder på fakultetsnivå, som er direkte underlagt dekanen
• Forslaget om at instituttene ikke blir et eget styringsnivå, men at en instituttleder får det faglige og administrative lederansvaret for instituttets virksomhet
• Forslaget om programleder under instituttleder på store institutter
• Synspunkter på styring og ledelse av FoU gjennom sentra

Høringsinstansene står ellers fritt til å kommentere temaer i utredningen og komme med andre innspill som kan være av verdi for det videre arbeid knyttet til styring og ledelse ved en felles institusjon, heter det i brevet.